DESPERASJONSANIMASJON (2021) //
DEN LØSESTE DELEN AV VERDEN (2023)
dikt
To diktsamlinger, som begge tar utgangspunkt i/er utgangspunkt for/overlapper med - videomanus, arbeid med skulpturer og installasjoner i prosjekter fra 2018 - 2023. I diktene jobber jeg med scener, materialer, rekvisitter, grupper av mennesker, steder og utforsker/eksperimenter rundt tematikkene jeg ellers tar opp i arbeidene mine.
DESPERASJONSANIMASJON
dikt
152 sider
Gyldendal
Over: 10 dikt fra Desperasjonsanimasjon, i utvalg
bla mellom diktene ved å trykke på piltastene
Om Desperasjonsanimasjon:
Å animere er et ønske om å gjøre levende, men en animasjon er også en illusjon. Diktene skriver frem omsorgen i det å ville bevare noe, som en orientering i det desorienterte. Ulike former for fellesskap - pleies, imiteres, famles etter, kjempes for. Alt og alle dras inn i desperasjonsanimasjonen.
Diktene er spørrende og formulerer begynnelser, tap, forskyvninger. Tingene og situasjonene er foranderlige og plastiske. Det å være, er oppe til forhandling.
«Haalands dikt er furnert med sitater og allusjoner, men med en poetisk særegenhet og retorisk bevegelighet som er oppsiktsvekkende. Ikke siden Georg Johannesens Ars Moriendi og Ars Vivendi har norsk litteratur fått en poesi der dødens kunst og livets kunst blir fremstilt med en slik sansesterk saklighet som i Silje Linge Haalands diktbok – og uten å være motsetninger lenger.»Freddy Fjellheim, Krabben. Tidsskrift for poesikritikk
LINK til Sindre Ekrheim sin anmeldelse av boka i Dag og Tid. “Alt som liknar på oss”
«Eit slik prosjekt som kryssar over grensene til kunstartane og involverer ulike representasjonsformer, er høgst interessant. Ein kan altså lese diktboka i forlenginga av Haalands kunstnariske arbeid, samstundes står diktboka veldig godt på eigne bein som eit sjølvstendig og moge litterært uttrykk, prega av at undrande og spørjande naturlyriske bilete vert punkterte... Haalands dikt er på same tid vene, sansande og skjerande samstundes som dei set i verk refleksjonar knytte til kunsten, menneske og omverda...» Sindre Ekrheim, Dag og Tid
LINK til Kaja Scherven Mollerin sin anmeldelse av boka i Klassekampen. “Levende dikt”
«Leseren vet ikke hvor jeget kommer fra, men får fra første stund ta del i det frigjørende og skremmende ved å se. Å se har med innsikt å gjøre, men det er ikke gitt at man klarer å romme det man får innsikt i. Og så kommer tvilen: Bestemmer vi selv hva vi ser, eller er vi bundet til det vi tror vi skal se? .....Silje Linge Haaland har skrevet en bemerkelsesverdig debutsamling.... Hun skriver som om ordene bærer. » Kaja Schjerven Mollerin, Klassekampen
DEN LØSESTE DELEN AV VERDEN
dikt
112 sider
under: videodokumentasjon av bok
Over: 10 dikt fra boka,i utvalg
bla mellom diktene ved å trykke på piltastene
Om Den løseste delen av verden:
Med en særlig omsorg for det som var, er og vil bli umistelig for oss, skriver Silje Linge Haaland fram de løseste delene av verden – de bestanddelene som mennesket forsøker å sette sammen til et hele. I forsøket lever vår evne til å ødelegge, side om side med evnen til å skape. Gjennom et kor av stemmer, der både menneskekroppen, steinen, pytten og myggen taler, trer det fram en u-hierarkisk kunnskap om de relasjonelle betingelsene som ligger til grunn for alt liv.
LINK til Sindre Andersen i Klassekampen sin anmeldelse av boka. “Klodens minus”
«Silje Linge Haalands økokritiske dikt er breddfulle av friske bilder, med en prøvende, uærbødig språksans. (…) Klimatrusselen er eksistensiell i en slik grad at det blir naturlig for mennesket å se seg selv både som den fasteste og den løseste delen av verden. Selv i sine minste bestanddeler, tynne løv som løfter seg fra bakken, er Silje Linge Haalands dikt verdt å vende tilbake til.»
Sindre Andersen, Klassekampen
LINK til Carina Elisabeth Beddari i Krabben, tidsskrift for poesikritikk sin anmeldelse av boka + utstillingen på Munch. “ I våre egne hender”
“Den løseste delen av verden beveger seg ikke bare vekk fra tanken om menneskets suverenitet, men også fra en type poesi der hjernen er alene....I bokutgivelsene til billedkunstnere som har tatt skrittet over i litteraturen, finner man ikke alltid noen åpenbar sammenheng mellom virket som kunster og som forfatter eller poet...For Linge Haaland stiller saken seg noe annerledes; diktene er tett knyttet til hennes virksomhet som kunstner...slik utvider de visuelle verkene poesien og motsatt. Jeg setter aller størst pris på diktene som viser seg barnlig lekne..Her ligger håpet om en annen, varmere logikk... Slik er det også i det bevegende siste diktet som brått avslutter boken i naken overgivelse. Bare i det å
overgi oss selv til andre, finnes det utsikt til overlevelse:” Carina Elisabeth Beddari, Krabben
LINK til Katrine Heiberg i Morgenbladet sin anmeldelse av boka “Mellom jordnærhet og eksentrisitet”
«Den løseste delen av verden er en stimulerende bok å lese; full av uventede perspektiver og blikk (bokstavelig talt), ført i et overraskende språk som dyrker frem en ytterst sansende og tenkende holdning overfor vår største eksistensielle utfordring.»
Katrine Heiberg, Morgenbladet
![]()
